Jeg er så utrolig trist, sint og oppgitt akkurat nå, at jeg ikke vet hvordan jeg kan få formidlet det. Jeg kom akkurat over en sak som jeg synes er stygg, ekkel - og jeg er så lei meg for at den fikk slike konsekvenser.
Jeg har tidligere skrevet litt om mine tanker rundt barn/ungdommer og blogging - og den saken jeg nettopp kom over understreker i stor grad min konklusjon om at dette kan være farlig, hvis det ikke tas forhåndsregler. En jente på 10 år startet opp en blogg på serveren til blogg.no, og valgte å legge ut en (kanskje flere) såkalt videoblogg, ved å først legge den ut på youtube og deretter laste den til sin bloggside. Dette har fått større konsekvenser enn noen kunne forestille seg. Jenta på 10 år mottok så mye stygge ord, kritikk og hets mot sin person, sin dialekt og sitt utseende, at hun til slutt ble nødt til å slette bloggen sin, og videobloggen på Youtube. Man skulle kanskje tro at det ville sette en stopper for hetsen, men den gang ei. Fortsatt mobbes og hetses hun på facebook (det er opprettet slemme grupper mot henne!), i andre blogger og ikke minst i nye videoer på youtube. Det man legger ut på internett, forblir på internett. Selv om hennes orginalvideo er slettet, har andre kopiert den og lagd "morsomme" videoer på hennes bekostning.
Klarer vi egentlig å se for oss hvordan det er å få hele internett i mot seg? Om man blir mobbet i skolegården er det helt forjævlig, men det er begrensninger på antall folk som får deltatt. Blir man mobbet på internett finnes det ingen begrensninger - vi snakker hundrevis, tusenvis - hundretusenvis av mennesker som kan gjøre narr av deg, uten at noen får grepet inn og gjort noe. Det er helt forjævlig - jeg finner ingen bedre ord. Jeg har min dypest medfølelse for denne uskyldige jenta, hennes foreldre og alle rundt henne.
Og jeg synes det er ekstremt viktig å være synlige vokse på internett, i bloggverden - prat med barna og ungdommene om blogging, om hvordan man er mot hverandre på internett. Og ikke minst - man skal ikke legge ut noe på internett som man ikke ønsker at skal ligge der for alltid!
Etter litt googling og tilfeldig flaks fant jeg ut hvorfor det sto "undefined word" der datoen skal stå.
Jeg måtte endre datoinnstillingene mine til et mer amerikansk format, og da funket det jammen meg.
Thumbs up!
Var innom Skedsmo Bibliotek i går for å se an hvilke lånemuligheter jeg har her nede, og jammen hadde de ikke en liten hylle med data og IKT-bøker. Jeg fattet interesse for to bøker som virket interessante, nemlig "IKT som prosjekt i skolen" av Frøydis N. Vik, og "IKT i klasserommet" av Deidre Cook og Helen Finlayson. Gitt ut i 2003 begge to, altså 7 år siden. 7 år er mye i dataår, men om det har gitt noe utslag på relevans finner jeg ut om litt når jeg dykker inn i de.
Noen som har kommet over annen relevant litteratur?
Denne uken er det samling onsdag-fredag i Alta, men jeg har ikke mulighet til å møte opp, og sitter derfor i Akershus og følger med på Webkamera. Utrolig bra tiltak, så føler jeg ikke at jeg går glipp av noe, selv om jeg er over 200 mil unna.
Ellers har jeg fått lest meg opp på alt vi skal lese, og er litt delt i synet på det pensumet vi har. Noe virker litt utdatert (floppydisk og CRT-skjermer er vel svært lite i bruk om dagen, annet enn i svært gamle og utdaterte dataparker?), mens mye av pedagogikken og didaktikken er kjempespennende! Så jeg er klar for fortsettelsen, nå forsøker jeg å sette meg inn i hvordan en datamaskin ser ut inni. Hadde akkurat min første faglige diskusjon med min samboer (over gjennomsnittet interessert i data..) om harddisker og lagring, og jeg synes han så litt imponert ut!
Som en del av IKT-studiet og opprettingen av denne bloggen, er det på sin plass å skrive litt rundt bloggopprettingen, og mine tanker rundt blogging.
Jeg er nemlig tilbake for å legge inn mitt andre blogginnlegg. Tidligere i dag måtte jeg løpe for å rekke en venninne, fikk handlet inn litt garn (jippi!) og litt mønster, før kvelden ble tilbragt med rydding og Hellstrøm of course. Nå er jeg som sagt klar til å blogge litt igjen. Bloggen er opprettet i forbindelse med IKT-studiet jeg har meldt meg på i år, og mine ambisjoner med denne bloggen er veldig store. Kremt. Uansett større enn hva jeg har tenkt om mine forrige blogger, som hver seg har fått max 5 innlegg før jeg har glemt de av. Jeg håper at litt tvangsblogging og lekseblogging kan holde liv i vaniljeduft-bloggen min. Om enn for en stakket stund (til studiet er ferdig??).
Min første oppgave i IKT-studiet i år var å opprette en blogg. Du som leser er jo et øyenvitne på at det har jeg fått til. Jeg synes ikke det var spesielt utfordrende å opprette bloggen, min eneste hindring var å finne et spenstig navn. Jeg forsøkte mye forskjellig, men alt var tatt. Jeg satt og hørte på Vanilla Twilight av Owl City, sang litt falskt til der jeg kunne teksten, samtidig som jeg kjente den spesielle gledesfølelsen i magen som jeg får når jeg hører musikk som behager mine øreganger. Vanilla Twilight - Vanilla - Vanilje. Jeg elsker vanilje. Den beste lukten og smaken i verden må jo være vanilje! Så jeg tastet det inn som et forslag til bloggadresse. Det var opptatt. Men jeg kunne få Vanilje-hanne, evt Hanne-vanilje. Vurderte det, men lurte litt på hvordan mine medstudenter ville se på meg da... Nei. Dessuten har jeg noen tanker rundt blogging og anonymisering. Kanskje er ikke dette bloggen det er enklest å være anonym på, da flere medstudenter kan mitt fulle navn, og også kjenner meg. Likevel er det noe som byr meg i mot å legge ut hele navnet mitt på internett.. Ikke engang på facebook bruker jeg mitt fulle navn. Pysete? Paranoid? Aner ikke.. Men det kan jo være opphavet til en spennende debatt, i hvertfall til noen spennende tanker. De kan jo for all del også overføres til noen didaktiske tanker, med tanke på blogging som læringsarena i grunnskolen. Hva skal man lære de unge om, ang anonymisering?
Blogg.no vil jeg tørre å påstå at er en av dagens hyppigste brukte nettsteder blant unge jenter i dag, kanskje også gutter. Blogging er blitt et stort fenomen, og det er ikke lenger bare "nyhetssynsere" og "verden-forstå-seg-på'ere" som bruker blogg for å ytre sine meninger og få egen person ut i rampelyset. Blogg har blitt allemannseie, og aller råest er jenter i tenårene, som vet akkurat hva leserne ønsker. De virker å ha færre hemninger, en mindre redsel for konsekvenser (muligens en mindre forståelse?) og et stort ønske om å være på topp! Man skal nemlig ikke kimse av det å være på bloggtoppen. Det er VOE et levende eksempel på. En ung jente som slo igjennom på bloggtoppen allerede som 13 åring. Ingen kjente foreldre, ikke har hun vært med på TV, heller ikke kjent gjennom andre medier. Likevel er det i gjennomsnitt over 56 000 unike lesere som leser bloggen hennes hver dag, som titter innom for å se hva hun har gjort det siste døgnet. Denne kjendisstatusen som det faktisk viser seg å være, har blant annet resultert i en singelutgivelse, samt opptreden på VG-lista Topp 20 - som eneste urutinerte artist. Kun fordi hun laget seg en blogg, hvor hun delte deler av hverdagen sin med norges befolkning.
Jeg vet ikke helt hvor jeg ønsker å ende opp med dette innlegget, jeg vet bare at jeg synes det er ekstremt viktig at vi som voksne personer tør/orker/gidder å følge med på hva som skjer i internettverdenen, og at vi har en jobb å gjøre når det gjelder å ta i bruk fenomener blant unge for å for eksempel bruke det i undervisningen. Dog synes jeg det er et stort poeng at vi, om vi velger å bruke blogging som en læringsarena, forsøker å ligge et skritt foran. Om vi vil forsøke å lære elevene å opprette en blogg, når de allerede har gått over til HTLM-koding og Photoshop før vi har sagt A, kan det være vi ikke oppnår det vi ønsker. Derfor vil jeg avslutte dagens lange blogginnlegg med å poengtere at når jeg som lærer vil kunne tjene mye på å holde meg oppdatert og være interessert i det mine elever er interessert i, spesielt på internettfronten.
